Margrethe og meg hadde bestemt oss for å ha en avskjedsfest, men vi var litt usikre på hvordan vi skulle gjøre det. Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å gi full gass og leie et skikkelig lokale og invitere alle vi liker å tilbringe tid sammen med for en skikkelig Sailaway Fest.

Å finne et duganes festlokale midt i konfirmasjonstiden viste seg å være lettere sagt enn gjort, men etter å ha snakket med alle lokalene som kunne huse mer enn 20 stykker, falt valget på Festsalen i Folkets Hus i Stavanger.

Kvelden før festen tilbragte Margrethe og meg på Nærland, hvor vi skrelte og kappet opp alt av grønnsaker som trengs for å lage 36 liter med suppe. I timene før festen stod Margrethe og moren (Kirstin) og kokte suppe til den store gullmedaljen. Vi hadde rekruttert et knippe med hyggelige venner som hjalp oss med å lage focaccia brød, slik at middagen skulle være fyllende og så hadde en annen gruppe laget hver sin kake, slik at vi hadde noe godt attåt kaffen. Folk hadde fått beskjed om å ta med egen drikke, slik at vi heldigs ikke trengte å tenke på det.

På Fjasboken økte antallet som ville på sailaway fest stødig oppover og på festkvelden var det 72 som hadde sagt at de ville komme og da var det greit å ha et lokale som ikke ville tvinge folk til å sitte på fanget til hverandre med mindre de ønsket det.

Kvelden begynte rolig med at folk sakte, men sikkert innfant seg. I begynnelsen tok alle runden og hilste på alle som var der, men etter en liten stund var det litt for mange folk der til at det var praktisk gjennomførbart. I åtte tiden satte vi oss til bords og spiste en deilig gulrot suppe, krydret med chili og toppet med appelsin. Det var godt at vi hadde satt frem nok bord, fordi det dukket opp rundt om 90 stykker og suppe, focaccia brød og kaker gikk ned på høykant.

Min far (Bjørn Erik) holdt en glitrende takk for maten tale og åpnet gulvet for de taletrengte og det gikk ikke lang tid før broderen (Martin), Torgeir, Kaare og foreningen til Margrethe hadde holdt kanon bra taler. Jeg hadde både klump i halsen og fuktige øyekroker og det er ikke å skjule at det vanket en del klemmer … Det blir emosjonelt når folk holder så fine taler.

Jeg planla å holde en kjapp brief (for at ikke folk skulle kjede seg) om Stella Polaris og seilplanene våre. Lengden ble torpedert av en haug med spørsmål, så det viste seg at det ikke var fult så kjedelig som jeg hadde forventet. Når jeg var ferdig hoppet Kjetil opp på scenen og ga meg en bursdagspresang fra et spleiselag han hadde samlet. Jeg fikk en Helly Hansen seiljakke som vil holde meg varm, trygg og strålende fornøyd når vi seiler inn i kalde strøk.

Vi hadde også en Sailaway quiz på Kahoot, hvor vi sjekket om folk hadde fulgt med under presentasjonen min og hvor mye de visste om oss og om plassene vi planlegger å seile til. Glenn gikk av med seieren og holdt en fin takketale.

Resten av kvelden gikk alt for raskt, fordi det var så mange å snakke med og så alt for liten tid. Margrethe og meg gjorde det vi kunne for å snakke med alle og som resultat av det fløy tiden og før vi visste ordet av det ble lysene skrudd på og tiden var omme. Det hadde vært en super fest som hadde gått over all forventning. Jeg hadde kost meg så mye at jeg glemte å ta bilder; heldigvis hadde et par andre gjort det, slik at kvelden ble dokumentert. Med tanke på hvor mange som dukket opp på en “enkel” sailaway fest, så gleder jeg meg allerede til ”Velkommen Hjem” festen ☺